Urbane økologier: bysansning forbi mennesket
Kollektivt forskningsprosjekt, utstilling, formidlingsprogram, og publikasjon
ROM for kunst og arkitektur, 2020-2023.

Urbane økologier: bysansning forbi mennesket er et kollektivt forskningsprosjekt på ROM for kunst og arkitektur initiert av Bull.Miletic. Prosjektet undersøker en rekke perspektiver på urban kunnskap i en tid med rask teknologisk utvikling og miljøkrise. Bidragene kommer fra kunst og arkitekturfeltet, og tilnærmingene spenner fra akademisk forskning til kunstnerisk og praksisbasert utvikling.

Hvilke typer urban kunnskap faller utenfor når byen og byutviklingen styres av data og algoritmer fra det etter hvert svært omfattende nettverket av distribuerte sensorteknologier? Hvordan kan et uavhengig visningssted delta i et forskningsprosjekt som en aktiv deltager? På hvilke måter kan kunstnere, arkitekter og kunsthistorikere kollektivt engasjere seg i disse problemstillingene? Prosjektet utvikler kollektive forskningssmetoder der veiledning, tilbakemelding og publikumsentrert formidling forvandler visningsstedet om til en åpen og tilgjengelig forskningsplattform.

I essayet «A City is Not a Computer» viser Shannon Mattern hvordan bymetaforer påvirker forestillinger om hva urban intelligens er og kan være. En nåværende trend er å se byen som en datamaskin, der såkalte smartby løsninger produserer den ideelle innbyggeren gjennom løpende optimaliseringsprosesser. Drivkraften bak denne metaforen, forteller Mattern, er blant annet den raske økningen i utviklingen av nettverksbaserte sensorteknologier med potensial til å kartlegge og operasjonalisere den urbane atmosfæren ned til hvert minste støvkorn. Å se byen som en datamaskin er også påvirket av det pågående løpet om å utvikle selvkjørende biler, noe som forårsaker hard konkurranse i produksjon av sanntidskart og dermed et gjennomkodet bymiljø for både mennesker og maskiner.

I den smarte byen vil vi se en stor andel sensorteknologier, det såkalte tingenes internett, som produserer byen og dens innbyggere som datapunkter. De fleste systemene vil ha helt spesielle oppgaver som skal løses, som for eksempel å finne ledig parkeringsplass i byen. Men Jennifer Gabrys har gjort oss oppmerksomme på hvordan sensorteknologier former miljøet vårt. Bymiljøet er ikke som et passivt bakteppe som mennesker og teknologier virker på, men er snarere et aktivt miljø som blir til i en kontinuerlig prosess. Derfor er det viktig å vurdere hvordan ulike urbane miljøer og byforhold oppstår, og blir programmert gjennom disse teknologiene. Dette må sees i et byøkologisk perspektiv der all form for aktivitet får både forutsette og uforutsette ringvirkninger.

Med begrepet «urban økologi» menes ikke kun en beskrivelse av møtet mellom by og natur eller tiltak som skal gjøre byen grønnere. Det vi ser på er heller byutvikling som en evolusjonær prosess der mennesker, materialer og teknologi har stått i en gjensidig påvirkning gjennom historien. I våre undersøkelser ser vi derfor ikke kun på mennesket som aktør, men studerer hvordan natur, teknologi og materialitet har vært og er aktive medspillere i byutviklingsprosesser.

Prosjektet Urbane økologier stiller seg slik kritisk til en hurtiggående datadrevet byutvikling der borgerne i utvidet betydning, ikke får medvirke i beslutningsprosesser. Gjennom et bredt spekter av forskningsmetoder forsøker forskningsgruppen å gjenkjenne, studere og diskutere andre former for urban kunnskap, det være seg menneskelige eller ikke-menneskelige former, som sammen danner Oslos mange urbane økologier. De ulike delprosjektene har blitt til gjennom en langvarig samarbeidsprosess med utstillingsinstitusjonen ROM for kunst og arkitektur. Urbane økologier er slik sett også betegnende for hvordan denne forskergruppen jobber i deltagende prosesser der verkene får utvikle seg i samspill med hverandre over tid.

Prosjektet vil inneholde en utstilling med formidlingsprogram i februar- mars 2021, og tar sikte på å videreutvikle et løpende program med kortere intervensjoner, forelesninger og filmvisninger. I 2022 utgis en publikasjon som omfatter hele forskningsprosjektet.

Bakgrunn

Dette prosjektet startet med at ROM for kunst og arkitektur inviterte kunstnerduoen Bull.Miletic til å utvikle et kunstnerisk forskningsprosjekt for perioden 2020-2022. Et veiledende spørsmål i denne samarbeidsprosessen har vært: Hvordan kan vi utvikle nye samarbeidsmodeller mellom utstillingssteder og kunstnerisk forskning, spesielt med tanke på økte fokus innen kunstnerisk forskning ved utdanningsinstitusjonene? Hvordan kan utstillingsrommet spille en rolle i utviklingen av et postdoc program i kunstnerisk forskning? Hvordan kan utstillingsrommet være en aktiv deltaker i den pågående formidlingen av forskningsprosessene til et bredt publikum i stedet for å kun bli en endestasjon for presentasjonen av resultatene? Samtalen om disse spørsmålene har ledet til etableringen av en helt ny samarbeidsmodell, ROM STUDIO som fant sted i perioden mellom 15. juni og 26. juni, 2020. Denne to ukersperioden var starten på et langsiktig og utforskende samarbeid mellom kunstnerne og institusjonen.

I løpet av studio-perioden inviterte Bull.Miletic en tverrfaglig ekspertgruppe til å gi tilbakemeldinger på det pågående arbeidet. Gruppen besto av førsteamanuensis i arkitektur- og designhistorie ved NTNU/AHO Ingrid Halland; arkitekt og universitetslektor ved AHO Jonas Gunerius Larsen; billedkunstner og prosjektleder på ROM Gabrielle Paré; arkitekt og førsteamanuensis ved AHO Christine Petersen; daglig leder ved ROM Gjertrud Steinsvåg; kunstnerisk stipendiat ved KHiO og styreleder ved ROM Petrine Vinje; kurator og stipendiat ved UiT Stephanie von Spreter og arkitekt, urbanist og daglig leder ved SLA Kjersti Wikstrøm. Gruppen gjenspeiler den tverrfaglige tilnærmingen som ROM prøver å bygge mellom arkitektur, kunst og formidling. Felles for alle forskerne i prosjektet er at de er interessert i sporing, produksjon og omlegging av moderne urbane ontologier i miljøkrisens tid.

Den første tilbakemeldingen fra ekspertgruppen ble organisert i workshops ved hjelp av mikroskrivemetoder og kollegaveiledningsverktøy for å utvikle nye former for veiledning innen kunstnerisk forskning. Gjennom denne prosessen ble ekspertgruppen bedt om å inngå i en pågående og samarbeidende forskningsprosess. De utviklet sitt eget arbeid som svar på temaet og den første presentasjonen av Bull.Miletic, i stedet for å stå på utsiden med kritikken. Dette utfordret gruppen til å gi tilbakemelding i form av eget arbeid som ville presse, kommentere og videre fremme arbeidet som Bull.Miletic utvikler for utstillingsstedet. Gjennom flere møter og en online samarbeidsplattform ble ekspertgruppen til forskere og samarbeidspartnere, og prosjektet Urban Ecologies ble dannet.

Folkeforskning

Publikum blir i dette prosjektet aktive folkeforskere i stedet for passive mottakere. De slippes inn på kunstneriske forskningsprosesser på et tidlig stadium i prosjektet. Formålet med formidlingsprogrammet er å belyse prosessene i prosjektet. Utstillingen er ikke et ferdig resultat, men snarere en del av en pågående undersøkelse som tar form i visningsrommet sammen med staben, forskningsgruppen og publikum. Forskerne i prosjektet ønsker å invitere publikum til deltagelse i selve forskningsprosessen og dermed også vise at formidlingen er en viktig del av den kunstneriske utviklingen. Prosjektene i utstillingen er i så måte versjoner av mulige utdypninger og videreutviklinger, såkalte minimumsutkast som testes og forandres via tilbakemelding. Med dette ønsker vi å understreke hvordan kunnskap ikke oppstår i en enkelt kropp alene, men tar form gjennom kollektive prosesser.

Prosjektet utvikler i så måte en ny form for formidling av kunstnerisk forskning som, i motsetning til en PowerPoint-presentasjon, også angår utstillingsrommet og ikke tar kunsten vekk fra sin dimensjon for opplevelse, nærvær og deltagelse. Forskningsprosjektet har hatt åpne studioperioder før utstillingen, og vil fortsette å utvikle tematisk kontekstualisering gjennom filmvisninger, diskursiv programmering og deltakende aktiviteter. Inspirert av den voksende interessen for folkeforskningsperspektiver innen klimaforskning og miljø, nærmer dette prosjektet seg publikum som folkeforskere. Ved å understreke denne publikumssentrerte tilnærmingen tar dette prosjektet sikte på å gi folkeforskere fra forskjellig bakgrunn og aldersgrupper muligheten til å gjøre unike funn på sine individuelle reiser gjennom prosjektets ulike formidlingsinitiativer.

Om ROM

ROM er en offensiv arena for utvikling og formidling av kunst og arkitektur, og arrangerer utstillinger, foredrag og debatter. ROM ble opprettet i 2005, da arkitekturgalleriet Galleri ROM (startet i 1987) og kunstgalleriet Institutt for Romkunst (startet i 1988), med utgangspunkt i en felles interesse for romlige praksiser, slo seg sammen for å bli et tverrfaglig møtested for kunst og arkitektur.

En av ROMs sentrale målsetninger er «å vise undersøkende kunst og arkitektur og utfordre og dvele ved sosiale og romlige praksiser.» I tråd med denne ambisjonen inkluderes kunstnerisk forskning som en naturlig del i fordypende undersøkelser hvor kunstnere, arkitekter, forskere og teoretikere kommer sammen for å dele refleksjoner, mens kunstneriske prosesser pågår. Et slikt ståsted innebærer både å utvikle nye formater og metoder for forskning blant kunstnere og arkitekter og å gi et utenforstående publikum tilgang til den innsikten som kunstnerisk forskning genererer.

Deltakere

Siri Austeen, Bergljot, Bull.Miletic, Ana Brotas, Ingrid Halland, Olaf Tønnesland Hodne, Jonas Gunerius Larsen, Shannon Mattern, Christine Petersen, Petrine Vinje, Stephanie von Spreter og Kjersti Wikstrøm.

Partnere

• James Ewen, Earthmedia, Oslo
• Hildegunn Gullåsen, Nasjonalmuseets bibliotek og dokumentasjonsarkiv, Oslo
• Eirik Frisvold Hanssen, Nasjonalbiblioteket, Oslo
• Chris Myers, CITRIS Invention Lab, University of California, Berkeley
• Ann-Kristin Novaro, Fyrstikkalleen videregående skole i Oslo
• Tønnes Frostad Nygaard, Universitetet i Oslo

Støtte

• Billedkunstnernes Vederlagsfond
• Corinor
• Fritt Ord
• Glass og Fasadeforeningen
• KORO
• Medieestetisk arbeidsgruppe, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
• Nasjonalbiblioteket
• Norsk kulturråd, Visuell kunst
• Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde
• Oslo kommune
• Places Journal
• Vindusfilm

Prosjekt tidslinje