Urbane Økologier: Bysansning forbi mennesket
Kunstnerisk forskning og utvikling, utstilling, formidlingsprogram, og publikasjon
ROM for kunst og arkitektur, 2020-2022.

Urbane Økologier: Bysansning forbi mennesket er et kollektivt kunstnerisk forskningsprosjekt på ROM for kunst og arkitektur initiert av Bull.Miletic. Prosjektet undersøker en rekke perspektiver på urban kunnskap i en tid med rask teknologisk utvikling og miljøkrise. Hvilke typer urban kunnskap faller utenfor når byen og byutviklingen styres av data og algoritmer fra det etter hvert svært omfattende nettverket av distribuerte sensorteknologier? Bidragene i forskningsprosjektene kommer fra kunst og arkitekturfeltet, og tilnærmingene spenner fra akademisk forskning til kunstnerisk og arkitektonisk praksisbasert utvikling. Prosjektet utvikler prosessbaserte samarbeidsmetoder for kunstnerisk forskning der veiledning, tilbakemelding og publikumsentrert formidling gjør visningsstedet om til en romlig og tilgjengelig forskningsplattform.

I essayet "A City is Not a Computer [En by er ikke en datamaskin]" viser Shannon Mattern hvordan bymetaforer påvirker forestillinger om hva urban intelligens er og kan være. En nåværende trend er å se byen som en datamaskin, der såkalte smartby løsninger produserer den ideelle innbyggeren gjennom løpende optimaliseringsprosesser. Drivkraften for denne metaforen er en økning i utviklingen av sensorteknologier med potensial til å kartlegge den urbane atmosfæren ned til sitt minste støvkorn. Metaforen er også påvirket av det pågående løpet om å utvikle selvkjørende biler, noe som forårsaker hard konkurranse i produksjon av sanntidskart og dermed et gjennomkodet bymiljø for både mennesker og maskiner.

Forskerne i Urbane økologier stiller spørsmål ved denne trenden og ønsker å utvikle en rekke metoder for å gjenkjenne, studere og diskutere andre former for urban kunnskap, det være seg menneskelige eller ikke-menneskelige som danner Oslos urbane økologier. De forskjellige delprosjektene har utviklet seg gjennom en pågående samarbeidsprosess. Prosjektet vil inneholde en utstilling med diskursive hendelser i januar / februar 2021, et innovativt og hybrid digital / fysisk offentlig program, forelesninger og visninger. Prosjektet vil kulminere i en akademisk / kunstnerisk publikasjon i 2022.

Bakgrunn

Dette prosjektet startet med at ROM for kunst og arkitektur inviterte kunstnerduoen Bull.Miletic (Synne Tollerud Bull og Dragan Miletic) til å utvikle et kunstnerisk forskningsprosjekt for perioden 2020-2022. Et veiledende spørsmål i denne samarbeidsprosessen har vært: Hvordan kan vi utvikle nye samarbeidsmodeller mellom utstillingssteder og kunstnerisk forskning, spesielt med tanke på økte fokus innen kunstnerisk forskning ved utdanningsinstitusjonene? Hvordan kan utstillingsrommet spille en rolle i utviklingen av et postdoc program i kunstnerisk forskning? Hvordan kan utstillingsrommet være en aktiv deltaker i den pågående formidlingen av forskningsprosessene til et bredt publikum i stedet for å kun bli en endestasjon for presentasjonen av resultatene? Samtalen om disse spørsmålene har ledet til etableringen av en helt ny samarbeidsmodell, ROM STUDIO som fant sted i perioden mellom 15. juni og 26. juni, 2020. Denne to ukersperioden var starten på et langsiktig og utforskende samarbeid mellom kunstnerne og institusjonen.

I løpet av studio-perioden inviterte Bull.Miletic en tverrfaglig ekspertgruppe til å gi tilbakemeldinger på det pågående arbeidet. Gruppen besto av førsteamanuensis i arkitektur- og designhistorie ved NTNU/AHO Ingrid Halland; arkitekt og universitetslektor ved AHO Jonas Gunerius Larsen; billedkunstner og prosjektleder på ROM Gabrielle Paré; arkitekt og førsteamanuensis ved AHO Christine Petersen; daglig leder ved ROM Gjertrud Steinsvåg; kunstnerisk stipendiat ved KHiO og styreleder ved ROM Petrine Vinje; kurator og stipendiat ved UiT Stephanie von Spreter og arkitekt, urbanist og daglig leder ved SLA Kjersti Wikstrøm. Gruppen gjenspeiler den tverrfaglige tilnærmingen som ROM prøver å bygge mellom arkitektur, kunst og formidling. Felles for alle forskerne i prosjektet er at de er interessert i sporing, produksjon og omlegging av moderne urbane ontologier i miljøkrisens tid.

Den første tilbakemeldingen fra ekspertgruppen ble organisert i workshops ved hjelp av mikroskrivemetoder og kollegaveiledningsverktøy for å utvikle nye former for veiledning innen kunstnerisk forskning. Gjennom denne prosessen ble ekspertgruppen bedt om å inngå i en pågående og samarbeidende forskningsprosess. De utviklet sitt eget arbeid som svar på temaet og den første presentasjonen av Bull.Miletic, i stedet for å stå på utsiden med kritikken. Dette utfordret gruppen til å gi tilbakemelding i form av eget arbeid som ville presse, kommentere og videre fremme arbeidet som Bull.Miletic utvikler for utstillingsstedet. Gjennom flere møter og en online samarbeidsplattform ble ekspertgruppen til forskere og samarbeidspartnere, og prosjektet Urban Ecologies ble dannet.

Folkeforskning

Publikum blir i dette prosjektet aktive folkeforskere i stedet for passive mottakere. De slippes inn på kunstneriske forskningsprosesser på et tidlig stadium i prosjektet. Formålet med formidlingsprogrammet er å belyse prosessene i prosjektet. Utstillingen er ikke et ferdig resultat, men snarere en del av en pågående undersøkelse som tar form i visningsrommet sammen med staben, forskningsgruppen og publikum. Forskerne i prosjektet ønsker å invitere publikum til deltagelse i selve forskningsprosessen og dermed også vise at formidlingen er en viktig del av den kunstneriske utviklingen. Prosjektene i utstillingen er i så måte versjoner av mulige utdypninger og videreutviklinger, såkalte minimumsutkast som testes og forandres via tilbakemelding. Med dette ønsker vi å understreke hvordan kunnskap ikke oppstår i en enkelt kropp alene, men tar form gjennom kollektive prosesser.

Prosjektet utvikler i så måte en ny form for formidling av kunstnerisk forskning som, i motsetning til en PowerPoint-presentasjon, også angår utstillingsrommet og ikke tar kunsten vekk fra sin dimensjon for opplevelse, nærvær og deltagelse. Forskningsprosjektet har hatt åpne studioperioder før utstillingen, og vil fortsette å utvikle tematisk kontekstualisering gjennom filmvisninger, diskursiv programmering og deltakende aktiviteter. Inspirert av den voksende interessen for folkeforskningsperspektiver innen klimaforskning og miljø, nærmer dette prosjektet seg publikum som folkeforskere. Ved å understreke denne publikumssentrerte tilnærmingen tar dette prosjektet sikte på å gi folkeforskere fra forskjellig bakgrunn og aldersgrupper muligheten til å gjøre unike funn på sine individuelle reiser gjennom prosjektets ulike formidlingsinitiativer.

Samarbeidsgruppe

Medlemmer av samarbeidsgruppen er Bull.Miletic, Ingrid Halland, Jonas Gunerius Larsen, Gabrielle Paré, Christine Petersen, Gjertrud Steinsvåg, Petrine Vinje, Stephanie von Spreter og Kjersti Wikstrøm.

Partnere

Støtte

Prosjekt tidslinje

feb
11
Utstilling: Åpning kl. 16:00-20:00

Utstillingen vil være åpen for publikum fra 11. februar til 21. mars 2021ROM for kunst og arkitektur. Åpningstidene er onsdag til søndag, 11:00-17:00 og etter avtale.

Utstillingen inkludere prosjektene Time to Reflect Reality av Bull.Miletic, RE FLUKS av Jonas Gunerius Larsen og Christine Petersen, Scotoma—as Glitch av Petrine Vinje og Olaf Tønnesland Hodne, og Everywhere is Now: A Cartography of Digital Daydreams av Kjersti Wikstrom.

feb
04
Lecture by Shannon Mattern: "How to Map Nothing: Geographies of Suspension," 18:00-20:00

Sign up for Zoom link

In this talk, Shannon Mattern (New School for Social Research) will map out the urban infrastructural ecologies of pandemic retreat. This talk will be in English.

Two years ago – or, a century ago in phenomenological and political time – artist and writer Jenny Odell published to great acclaim a book about How to Do Nothing. She made the case for retreat or refusal as an act of resistance to capitalist productivity and laid out a plan of action for “holding open [a] place in the sun,” for attending to the world’s sensory richness. Not even a year after the book’s release, retreat was imposed on the world in the form of social distancing and lockdowns, and many people found themselves doing a whole lot of involuntary nothing. Maps and graphs showed stilled air traffic and transit systems, depressed economies, shuttered businesses, and sheltering communities. Yet underlying these geographies of suspension were urban and extra-urban networks in furious motion, ecologies of social welfare and surveillance that have historically functioned off the map, either in informal economies or via proprietary infrastructures. In this talk, we draw from feminist geography, critical race studies, and critical disability studies to consider how we might map the flip side of a COVID-19 dashboard: what urban ecologies make suspension possible for those who can afford to retreat?

The lecture is presented in collaboration with the Urban Ecologies project at ROM for Art and Architecture and the Media Aesthetics Work Group, Department of Media and Communication, University of Oslo.

Sponsorer
×